Forsyningskjeder etter Covid-19: Hvordan autonome løsninger endrer spilleregler

Tidlige tiltak i materialhåndteringindustrien for å begrense koronapandemien førte til stengning av grenser og fabrikker over hele verden. Mens produksjonen av maskiner og kjøretøy i Øst-Europa og Kina er tilbake i full sving, sliter resten av Europa, Nord-Amerika og andre vestlige land med å komme tilbake til deres produksjonsstyrke før Covid-19.

Begrensninger i godstransport over hele Europa er fortsatt meget merkbare og fører til flaskenakker i forsyningskjeder. De strenge hjemme- og arbeidsforbudene som er innført i de fleste europeiske land for å begrense pandemien, har hatt og har en stor innvirkning på industriell produksjon, da personalet bare ikke er til stede på stedet.

Sikkerhetstiltak som å holde minimumsavstand eller å bruke masker, viser seg å være en organisatorisk utfordring for mange produksjonsanlegg over hele verden. For å kunne følge sikkerhetskravene, er det i mange tilfeller bare tillatt å ha halvparten av arbeidsstokken på stedet, eller produksjonslinjen er delt inn i skift. Dette begrenser igjen variegangen. Selv om komponenter finnes, samler de seg og kan ikke integreres på grunn av mangel på personale eller tid for de som er på redusert aktivitet.

Etter krisen vil industrien møte nye utfordringer. Det spekuleres allerede om en trend som går bort fra globalisering og mot regionalisering. Det er ikke nødvendigvis kildevalg av produksjon som kan bli berørt av en mulig regionalisering, men snarere lagerstyring. Uansett begrensede forsyningskjeder, er tilgang til materialelager essensiell for hver produksjonslinje. Som en lærestreng fra Covid-19-krisen, kan vi se en overgang fra store sentrale lager til mindre regionale lager.

Bilindustrien, for eksempel, ble hardt rammet av forsyningsmangler på grunn av begrensninger fra pandemien. Bilprodusenter og deres leverandører har lange og komplekse forsyningskjeder med mange trinn i produksjonsprosessen. Etter de opplevde flaskenakkene, kan deres følgende tiltak inkludere en diversifisering av leverandører, samt desentralisering av lager for å opprettholde fleksibilitet i tilfelle en krise.

Dette forutsetter digitalisering av lagerstyring: hvis eksisterende lagringsdata brukes rasjonelt, kan gjennomsiktighet i hele forsyningskjeden lett skapes. Dette ville bety at alle involverte kunne bruke eksisterende data til å optimalisere sine prosesser. Dette krever intelligente lagerstyringssystemer (WMS) og intelligente løsninger for materialhåndtering som arbeider hånd i hånd.

Autonome geleidekjøretøy (AGV) er ikke en nyhet i interne materialhåndteringsprosesser, men deres utvikling kan holde nøkkel til industrins fremtid. Siden deres introduksjon, har teknologier i autonome kjøretøy utviklet seg raskt, og muliggjort transport av mennesker i komplekse miljøer. Å bringe dette nivået av intelligens til industrielle kjøretøy markerer den neste æraen for logistikkautomatisering: nye AGV-generasjoner som kan aksessere komplekse utendørs miljøer, er en virkelig game-changer og kan potensielt bli mer attraktive etter Covid-19-krisen. Ettersom disse kjøretøyene blir mer og mer utbredt i dynamiske miljøer uten infrastruktur, har disse teknologiene raskt migrert fra produksjonsapplikasjoner til å støtte lager for produksjon og distribusjon.

Prosessautomatisering i forsyningskjeder – en del av den såkalte Industri 4.0 – vil spille en betydelig rolle. Den kan tillate selskaper å holde eller sogar redusere totale logistikkoperasjonskostnader, og til slutt opprettholde en minimal operativ flyt selv i krisetider.

Omtenkning av den industrielle forsyningskjeden: Intelligens er nøkkel

Den autonome trekkeren TractEasy fra den autonome teknologilederen EasyMile er et perfekt eksempel på denne nye generasjonen. Den behersker automatiseringen av utendørs- og intralogistikkprosesser på fabrikksområder, logistikk-sentre og flyplasser. Selskapet demonstrerer for øyeblikket modenheten til disse autonome trekkerne på bilprodusenten Peugeots fabrikk i Sochaux, Frankrike. Operert av GEODIS, bruker PSA trekkeren til å finne muligheter til å optimalisere kostnadene i strømmene på deres område.

Impekten av den pågående krisen har avdekket sårbarheten til eksisterende forsyningskjeder. Selskaper vurderer på nytt store og komplekse innkjøpsnettverk. Til slutt setter Covid-19-pandemien forsyningskjeder på prøve, men globale forsyningskjeder bør være forberedt på kriser som en del av risikostyring uansett. Det store antallet naturkatastrofer de siste årene har betydd at de internasjonale forsyningskjedene har blitt omgjort flere ganger. Fra dette synspunktet er Covid-19-krisen et eksempel på uforutsigbarhet som forsyningskjeder må tilpasse seg for å utvikle seg.

Hva som er sikkert, er at industrien er på en oppadgående trend mot mer bærekraftige og stabile industrielle økosystemer. Automatisering er et konsept som vil spille en stor rolle i disse fremtidige overveielser, fra produsenter til logistikkoperatører over hele verden.