Bridging the Language Gap: A Push for AI-verktøy for afrikanske språk

I dagens teknologidrevne tidsalder har kunstig intelligens (KI) gitt opphav til verktøy som ChatGPT for tekstkommunikasjon og stemmeaktiverte tjenester som Siri, som forbedrer menneskelige evner. Imidlertid er disse KI-vidunderne primært designet for dominerende språk som engelsk, fransk og spansk. Følgelig befinner milliarder seg i en teknologisk ulempe på grunn av språklige forskjeller.

Heldigvis prøver et team av forskere i Afrika å bygge bro over dette digitale skillet. Deres nylige studie i tidsskriftet Oppskrifter skisserer strategier for å utvikle AI-verktøy skreddersydd for afrikanske språk.

Kathleen Siminyu, en KI-forsker ved Masakhane Research Foundation, understreker viktigheten av dette arbeidet. «Inkludering og representasjon i utviklingen av språkteknologi er ikke en lapp man setter på – det er noe man tenker på på forhånd», sier hun, og påpeker den urimelige mangelen på KI-verktøy for afrikanske språk.

AIs forståelse av menneskelige språk fremmes gjennom naturlig språkbehandling (NLP), som gjør det mulig for datamaskiner å dechiffrere og behandle menneskelige talemønstre og tekstdata. Effektiviteten til denne prosessen er avhengig av tilgjengeligheten av data på et gitt språk. Jo mindre data tilgjengelig, jo mindre effektivt blir AI-verktøyet. Gitt mengden data på mange afrikanske språk, sto forskere overfor en unik utfordring.

Fire pilarer for AI-utvikling på afrikanske språk

For å løse dette satte forskere i gang en prosess for å anerkjenne og engasjere sentrale interessenter som er ansvarlige for å utvikle verktøy for afrikanske språk. Denne gruppen omfattet innholdsskapere som forfattere og redaktører, infrastrukturbyggere som lingvister, programvareingeniører og gründere.

Samspillet deres ga fire kjerneinnsikter for å lage afrikanske språkverktøy:

1. Afrika, med sin koloniale historie, er en smeltedigel av språk. Her er språk ikke bare et kommunikasjonsmiddel; det er uløselig knyttet til kulturelle identiteter og spiller en sentral rolle i områder som utdanning, politikk og økonomi.
2. Det er et presserende behov for å styrke innholdsproduksjonen innen afrikansk språk. Dette betyr å formulere grunnleggende verktøy skreddersydd for afrikanske språk, som ordbøker, stavekontrollverktøy og tastaturer. Dessuten er det et krav om å fjerne hindringer for å oversette offisiell kommunikasjon til flere afrikanske språk.
3. Samarbeid mellom lingvistikk og informatikk vil være nøkkelen til å skape verktøy som er sentrert rundt individet, og fremme personlig og felles vekst.
4. Selv om data er avgjørende for disse verktøyene, bør innsamlingen, kurasjonen og anvendelsen av dem underbygges av etiske hensyn og respekt for samfunnet.

Siminyu fremhever betydningen av disse funnene, og bemerker: "Funnene fremhever og artikulerer hva prioriteringene er, når det gjelder tid og økonomiske investeringer."

Forskningen stopper ikke her. Det er planer om å utvide studiens omfang, og inkludere flere deltakere for bedre å kunne måle den potensielle effekten av AI-språkverktøy. Teamet er dessuten dedikert til å identifisere og overvinne barrierer som kan hindre tilgangen til disse verktøyene. Visjonen deres er et bredt utvalg av språkverktøy som ikke bare forenkler kommunikasjon, men også motvirker feilinformasjon. Videre kan dette arbeidet katalysere arbeidet med å bevare afrikanske urfolksspråk.

Siminyus ambisjon resonnerer med mange: «Jeg skulle gjerne sett at vi levde i en verden der afrikanere kan ha like god livskvalitet og tilgang til informasjon og muligheter som noen som snakker flytende engelsk, fransk, mandarin eller andre språk.»

Denne studien er utvilsomt et betydelig steg i den retningen.