Å bygge en menneskesentrert, KI-drevet by

Gjennom historien har ny teknologi skapt frykt blant folk, og den har ofte blitt møtt med kontroverser om trusselen den utgjør for samfunnet. Nå står KI for tur. Bekymringene er berettigede og bør tas på alvor, men historien forteller oss også noe mer overordnet: Teknologiske endringer kan føre til omveltninger, men de åpner også for enorme muligheter. Dette er historien som nå utspiller seg i byer over hele verden.

For å forstå hvordan byer bruker KI og tar den i bruk til samfunnets beste, inngikk ThoughtLab, et ledende globalt analyseselskap, et samarbeid med byledere fra offentlig sektor, næringslivet og akademia om en sammenlignende undersøkelse blant 525 tjenestepersoner i 214 byer. I tillegg analyserte de 212 offentliggjorte KI-planer for byer og intervjuet over 50 eksperter på byutvikling. Undersøkelsen omfattet 331 kommuner i alle regioner og på alle utviklingsnivåer. Funnene viser en tydelig utvikling: Byledere ser på KI ikke bare som et verktøy for økt effektivitet, men også som en måte å gjøre offentlig forvaltning mer menneskelig på.

Det begynner med å koble sammen data på tvers av avdelinger, slik at byene kan erstatte fragmenterte, reaktive prosesser med koordinert innsats. Innbyggerne trenger ikke lenger å finne fram i flere usammenhengende systemer for å få hjelp, og offentlig ansatte får frigjort tid fra rutineoppgaver til å konsentrere seg om komplekse menneskelige utfordringer. For Nicole Coughlin, IT-direktør i Cary i North Carolina, gir KI muligheten til å «tenke grunnleggende nytt om hvordan offentlig forvaltning fungerer». Byledere er enige om hvor stort potensialet er: Nesten to tredjedeler (64 %) mener KI er en viktig konkurransefaktor for byen deres, 60 % forventer at teknologien skal gi mer personlige og friksjonsfrie tjenester, og over halvparten har som mål å sette innbyggerne i sentrum for KI-strategien sin.

Innbyggerne først

Denne KI-utviklingen med innbyggerne i sentrum er allerede synlig på de sju områdene der byene tar i bruk KI: offentlig forvaltning; trygghet og sikkerhet; digital og fysisk infrastruktur; energi og miljø; transport og mobilitet; helse og utdanning; samt økonomi og næringsliv. KI tas mest i bruk på områder der bydriften allerede er godt etablert, og minst der gode resultater avhenger av komplisert koordinering, spesialiserte data og utforming med vekt på likeverd.

Når det gjelder trygghet og beredskap, området der KI er mest utbredt, prøver Seoul ut en KI-chatbot som innhenter opplysninger om nødanrop via tale og varsler operatørene om de mest presserende sakene. Innen offentlig forvaltning har CivCheck-verktøyet i Honolulu redusert tiden det tar å gjennomgå planer med KI-støtte, med 58 %, slik at de som søker om tillatelse, i gjennomsnitt sparer mer enn 40 dager. Gold Coast bruker prediktivt vedlikehold av rør for å oppdage lekkasjer før de fører til kostbare skader, og kollektivtransportmyndigheten i New York bruker prediktivt vedlikehold for å utbedre feil på busser før de forstyrrer rutetilbudet.

Selv på områder der innføringen av KI ligger etter, som helse og utdanning, finner byene måter å skape konkrete verdier og fordeler for samfunnet på. Hester AI i Helsinki hjelper for eksempel innbyggerne med å finne veiledning om helse- og sosialtjenester på nettet, slik at de mest sårbare i samfunnet får den støtten de trenger.

Strukturelle hindringer

Men det er ikke enkelt å hente ut verdien av KI med innbyggerne i sentrum. Åtte av ti byer peker på langsiktige kostnader, konkurrerende budsjettprioriteringer, begrenset KI-kompetanse og mangel på talenter samt vansker med å begrunne avkastningen på investeringen (ROI) som store hindringer. For mange er den største barrieren likevel manglende tillit i befolkningen. 68 % av byene oppgir dette som en av sine største utfordringer, noe som gjenspeiler folks bekymring for overvåking, avhumaniserte tjenester, skjevheter og tap av kontroll.

Byer som lykkes, tar tak i disse bekymringene direkte og behandler dem som et styringsspørsmål, ikke et kommunikasjonsproblem. Det innebærer å opplyse om hvor KI brukes, slik Amsterdam og Helsinki gjør med offentlige registre over algoritmer; å sørge for at mennesker står til ansvar for beslutninger med stor innvirkning, slik Seattle krever for KI-generert innhold; og å ivareta personvernet fra starten av, slik trafikkstyringssystemet i Raleigh gjør ved å fungere uten å identifisere enkeltpersoner. Like viktig er det å utforme løsningene slik at alle inkluderes, forklare fordelene tydelig og imøtegå feilinformasjon direkte, slik New York City gjør ved å finansiere 22 lokale organisasjoner som tilbyr opplæring i KI-kompetanse.

Å bli en ekte KI-«leder»

Disse eksemplene viser hva som er mulig når byer blir KI-«ledere» med innbyggerne i sentrum – den mest avanserte kategorien i vår firetrinnsmodell for KI-modenhet. Kategorien omfatter byer som tar KI i bruk i stor skala, med et solid grunnlag for data, styring og tillit. Vi identifiserte 38 slike ledere på fem kontinenter. Det som skiller dem fra andre, er ikke teknologisk overlegenhet, men en menneskesentrert tankegang. De setter innbyggernes behov først, utarbeider en strukturert langsiktig visjon knyttet til resultater som setter mennesker i sentrum, prioriterer styring fra første stund og ser på mennesker, ikke teknologi, som den virkelige begrensningen. 92 % av lederne gir ansatte opplæring i etisk KI, og 97 % kartlegger hvilken kompetanse arbeidsstyrken vil trenge før behovet oppstår. Lederne står ikke alene: 95 % bygger et bredt partnernettverk på tvers av offentlig og privat sektor.

Gevinsten ved denne tilnærmingen er tydelig. Lederne oppnår en gjennomsnittlig avkastning på KI-investeringene på 99 %, sammenlignet med 42 % i andre byer, og får investeringen tilbake 11 måneder raskere. De rapporterer nesten tre ganger så ofte om gevinster for sosial rettferdighet og er 1,8 ganger mer tilbøyelige til å skape tillit i befolkningen.

Det er imidlertid ikke mulig å bli en ledende, menneskesentrert og KI-drevet by i ett sprang. Det krever strukturert planlegging, forankret i tydelige måltall, rammer og ansvarsområder. Forskningen vår avdekket ni trinn byer kan ta for å bli ledende innen KI:

1. Vurder hvor langt byen din har kommet i KI-arbeidet
2. Sett en KI-visjon styrt av ønskede resultater
3. Bygg opp ansvarlig ledelse og styring
4. Begynn med urbane utfordringer som har stor betydning
5. Ta tak i innbyggernes bekymringer tidlig
6. Utform løsninger sammen med mennesker, ikke bare for dem
7. Bygg det felles grunnlaget som trengs for skalering
8. Gi arbeidsstyrken KI-kompetanse og verktøy
9. Mål og formidle den offentlige verdien gjennom hele prosessen

Forskningen vår peker mot en lys framtid for byene. De utnytter allerede KI for å møte innbyggernes behov bedre, og ved å innføre sikkerhetstiltakene som trengs for å styrke tilliten i befolkningen, motvirke desinformasjon, redusere ulikhet og begrense risiko, legger de grunnlaget for framtidig suksess. Byene som går i front det kommende tiåret, vil ikke nødvendigvis være dem med de største budsjettene eller den mest avanserte teknologien. Det vil være byene som håndterer risiko, prioriterer tillit og setter menneskene i sentrum for hver beslutning de tar.

Denne artikkelen bygger på En by med menneskene i sentrum, drevet av kunstig intelligens, en global studie gjennomført av ThoughtLab i samarbeid med Dell Technologies, NVIDIA, Microsoft, FedEx, FTI Consulting, GM, Intel og Itron. Ta kontakt med programdirektør Lou Celi på louceli@thoughtlabgroup.com hvis du ønsker mer informasjon.